Bare sju uker etter at Bruno Fernandes sto på scenen i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å bli kåret til PFA-årets spiller for 2025-26, står han i sentrum av spørsmål om Manchester Uniteds form. Kapteinen hadde allerede vunnet utmerkelsene fra Premier League og Football Writers’ som anerkjennelse for sitt enorme bidrag til lagets uventede tredjeplass.
Fernandes scoret ni mål og la upp til 21 i sesongen, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt av Thierry Henry og Kevin De Bruyne. I de siste 11 kampene av forrige sesong sto han for 12 av de 21 målene United scoret, enten ved å score selv eller ved å legge upp. I seksmåltersløpet som førte United tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren involvert i ni av de 12 målene.
Statistisk var det bemerkelsesverdig, og det minnet om Eric Cantona i tittelsesongen 1995-96, da han scoret i seks kamper på rad, fem av dem da United bare scoret én gang.
“Det var en spesiell sesong for meg,” sa Fernandes til et engasjert publikum. “Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for et lag, for en klubb, for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.”
Ordene hans har særlig tyngde nå, for sammenlignet med de eksepsjonelle tallene fra i fjor er tallene i år langt svakere.
En tung start på sesongen
Fernandes har spilt hvert minutt i Uniteds seks Premier League-kamper. Han har tre mål og én målgivende ped, alle mot Ipswich i sesongens andre kamp, som fortsatt er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene og ikke la upp til noen. Den gang spilte han imidlertid den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Denne sesongen har Fernandes sitt nest høyeste snittall for skudd, med 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020-21. Samtidig er snittet for skudd på mål, 0,8 per kamp, det nest laveste av hele hans tid på Old Trafford. Chancekreasjonen hans, 2,5 per kamp, er også den nest laveste i klubben, og den er klart ned fra 4,0 i fjor.
Enda mer slående er at han så langt bare har skapt én storsjanse denne sesongen, den lobbede pasningen som slapp Bryan Mbeumo fri mot Ipswichs forsvar 30. august. Fernandes hadde et snitt på én storsjanse per kamp i fjor.
Kombinasjonen av tallene hans og hans generelle involvering kan delvis forklare hvorfor United bare har hentet seks poeng av de seks første kampene. Det er klubbens dårligste ligastart på 40 år, da Ron Atkinson til slutt fikk sparken for å gi plass til Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til Uniteds problemer, eller et symptom på dem?
Usikkerhet rundt formen og fysikken
Det er også usikkerhet rundt den portugisiske spillemakerens helse. Fernandes går sjelden glipp av kamper, men han ble utelatt fra den nylige Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at han «spilte med smerter».
Fernandes var likevel frisk nok til å komme tilbake til de to siste landskampene i den utvidede pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4-0-seieren over det aserbajdsjanske mesterlaget Sabah FK i Champions League.
Uniteds manager Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, og han forbereder laget til kampen mot Atlético Madrid på tirsdag.
“Han hadde noe å stri med, men det skjer ofte,” sa Carrick. “Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det viser hvor forpliktet han er.
Han er stort sett over det, var veldig skarp på trening i dag tidlig og gleder seg til kampen.”
Savnet etter Sesko og Casemiro
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes var mest produktiv, var Benjamin Šeško fast spiss, mens den veteranske brasilianeren Casemiro var ankerspilleren på midtbanen.
Av de ni ligamålene Šeško har scoret i 2026, la Fernandes opp fire. Han la også opp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United fra 1. februar.
Utover målene er det tydelig at Šeško og Casemiro savnes.
Selv de største beundrerne til Casemiro kan ikke hevde at Uniteds svake løpetall skyldes at den 34 år gamle spilleren forlot klubben til Inter Miami i sommer. Plasseringen og spillforståelsen hans er fortsatt på et høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser fordi han trodde United ikke ble overkjørt i omstillingene hvis han mistet ballen.
Når det gjelder Šeško, understreker den nye skadeproblemet på leggen hans bare at han har vært lite involvert, og det merkes sterkt. Foreløpig finnes det heller ingen sluttdato for fraværet.
Klubbens beslutningstakere ignorerte kravene om å hente mer angrepsforsterkning i sommer, og de forsterket i stedet Carricks midtbane.
Men en plan om å dekke Šeškos første fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni, måtte forkastes da Amad Diallo pådro seg en ankelskade rett før åpningskampen mot Hull.
Matheus Cunha fikk i stedet jobben, men han falt gjentatte ganger dypt tilbake, inn i rommet Fernandes okkuperte, og de to klarte aldri å finne en effektiv løsning på det.
For Fernandes føles det begrensende. Han er ikke en spiller som mangler selvtillit, men det virker som beslutningstakingen hans blir påvirket.
Mot Tottenham i helgen trengte Fernandes utrolige 23 minutter bare for å fullføre én pasning.
Carrick sa på mandag, mens han så fremover mot Champions League-kampen mot Atlético, at ingen var «garantert» en plass på laget. Samtidig la han inn nok forbehold til at det ikke er tydelig at han tenker på å la kapteinen sitte ute.
Likevel må United begynne å bli bedre, og det betyr at Fernandes også må det.
“Bruno er en toppspiller,” sa Carrick.
“Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har man en periode med det.
Men han har gjort utrolige ting for denne klubben, og han vil gjøre det igjen i fremtiden. Det er det ingen tvil om.”